fredag 19. februar 2016

På tide å komme seg ut av vinterdvalen...


Jeg kjenner at det begynner å bli på tide å komme seg ut av vinterdvalen. Nå er det mer lys om dagene, og jeg gleder meg til å ta bilder igjen. Denne vinteren har jeg kjent veldig på mangelen på lys og dermed også energi. Jeg elsker tiden før jul, og pynte og lage og pakke og alt det der. Men når jula er ferdig, havner jeg i et sånt vakuum. Men nå begynner ting å snu. Jeg hørte faktisk fuglene kvitre om vår, da jeg gikk hjem fra jobb, og det finnes ikke finere lyd i hele verden syns jeg. God helg til dere, og kom dere ut i lyset!


søndag 7. februar 2016

2 års dag






Er virkelig imponert over kaken Bakehuset leverte. Jeg skrev jeg skulle ha skogstema i kommentarfeltet, og kaken var pyntet så utrolig fint med sommerfugler, blomster, sopp og nøtter. Helt fantastisk.
Ikke så greit å være 2 år, når noen tok ballongen du lekte med.

I dag kommer det noen bilder fra helgens festligheter. Lillejenta vår har nettopp fylt 2 år, og det ble dekket opp til bursdag med skogstema. Jeg kjøpte i sommer en gressduk på Jula, som er fantastisk å bruke til bordekking på barnebursdager. I sommer fungerte den som kjempekul duk for Minecraft bursdagen til Lillegutt. Og nå, med noen sopp, blomster og kongler lagt oppå, ble den kjempekul til skogsbursdag.

mandag 14. desember 2015

Sett på bremsen....


Her går adventstiden unna så alt for fort! Føler ikke jeg har rukket noe. Jeg hadde jo planer om å ta masse julebilder med aktivitetene våre, men sånn har det ikke blitt. I hver en ledige stund prøver jeg å komme meg nedover gjøremålslista. Håper jeg får litt bedre tid denne uka da. Håper dere tar dere tid til å puste i adventstida.

søndag 29. november 2015

Hjemmelaget smykke


Lillegutt og jeg har laget smykker før jul. De lagde vi av trekuler som vi malte med akrylmaling, og til slutt fikk de et strøk med lakk. Vi fant disse kjempefine eskene på Søstrene Grene, og så printet vi ut noen fine labels vi fant på Pinterest.


fredag 13. november 2015

Julekalender 2015






Da er årets aktivitetskalender hengt opp! Jeg gjenbruker konvoluttene fra i fjor, men har hengt dem opp på et gitter.  Her har jeg samlet mange trivelige aktiviteter som hele familien skal gjøre. Her er noe av det jeg har lagt inn i kalenderen:

Juleverksted
Skriv ønskeliste til nissen
Eventyrstund
Bake pepperkaker
Julefest
Spilledag
Restaurant
Lag fuglemat
Leke gjemsel
Tivoli i Danmark
Lillegutt bestemmer
Tampen brenner
Lage appelsin med nellikspiker
Vaffel
Pizza og film
Hogg juletre
Julebord
Bakedag
Tur til Røros
The night before xmas boks (Boks med julefilm, popkorn, ny pyjamas, godteri osv.)
Skattejakt

søndag 8. november 2015

Julepynten sniker seg inn

House Doctor VW og Bloomingville XMAS Juletre
Bloomingville lysestaker
House Doctor hjort

Jeg bruker å handle en del hos Multitrend (åpne lenke og se julekolleksjonen), og oppdaget for ei stund sida at de har fått inn utrolig mye fin julepynt, så jeg tenkte jeg skulle vise noe av det jeg kjøpte. I år har jeg prøvd å ha litt fokus på å finne pynt som kan stå litt rundt omkring i huset, for jeg har oppdaget at jeg har alt for mye pynt akkurat på stua og på juletreet, og ikke så mye i resten av huset.



onsdag 21. oktober 2015

I love Günter


Jeg laget dette kosedyret etter å ha blitt inspirert av Günter på Pinterest. Han er dypt elsket her i heimen. Det gikk veldig fort å lage han også, og det var ikke vanskelig. Litt gøy å hekle uten oppskrift også. Det skal jeg prøve på flere ganger. Bare å slippe fantasien løs!!!

mandag 19. oktober 2015

Jul i oktober


Vi er allerede igang med juleforberedelsene hjemme hos oss. Eller det vil si. Mannen går å rister på hodet og syns vi begynner tidligere hvert år. "Herregud...jeg vet vel ikke hva jeg ønsker meg til jul i AUGUST". Og "vi" er egentlig jeg, men jeg prøver å dra inn barna. Målet er å være ferdig med julegavene til 1. desember slik at alle dager kan brukes på koselige ting - blant annet aktivitetskalenderen som vi fortsatt sverger til. Jeg spurte lillegutt i år om han ville fortsette med aktivitetskalenderen, eller om han heller ville ha pakkekalender. Og også i år var svaret for å gjøre koselige ting hver dag sammen. YEEEY. Noe må jeg ha gjort riktig! Det er jo så mye koseligere å pakke inn gavene, når man har godt tid, og kan kose seg med det, enn når det blir stress helt mot slutten, og man har 1000 andre ting man skulle gjort! 

mandag 28. september 2015

Høstkos



Vi er så forskjellige. Mannen min og meg. Han liker kun sommeren, og kunne godt flyttet til et varmt land og hatt sol hele året. Jeg derimot setter pris på sesongene. Spesielt høsten. Det er noe med fyr på peisen, kosestunder inne med kakao og strikketøy. Jeg har allerede begynt å glede meg til advent og har kommet godt igang med julegavelista mi. Og nå ser det ut som vi er godt i gang, og da gjelder det å ikke irritere seg over regnet ute, men sette pris på å kose seg inne. Ha en fin mandag!

mandag 21. september 2015

Lesvos


Fra jeg ankom Lesvos sent onsdag kveld skjønte jeg hvor forferdelig situasjonen var. Fra taxien min som tok meg over øya, så jeg 2-3 år gamle barn som slitne, vandret sammen med sine foreldre. Inne på de åpne restaurantene satt turistene, og spiste og drakk og sang høylytt, med sovende barnefamilier rett utenfor på gata. Jeg så gråtende folk, folk som manglet armer og ben, foreldre som trøstet sine små barn. Det værste var det lille turisttoget, fullstappa av glade feriereisende som satt og tok bilder av flykningene på gata.

Jeg var ikke forberedt på hvor mange flykninger som kom til øya hver dag. Båtene så ikke ut som båter, men som flytende menneskehauger. Og da de gikk iland, så kom det bare flere og flere ut av båten. Det stoppet aldri. Midt i båten satt barn, babyer, gamle, funksjonshemmede osv. Det var viktig å få de til å være rolige da de gikk iland, for vi fikk også de som tråkket over hverandre i iveren av å være i frihet. I begynnelsen var vi tilsammen kanskje 30 personer som tok imot mellom 1500 og 2500 flykninger hver dag. Vi ringte kystvakta hvis vi så noen fikk motorproblemer eller falt uti havet. Vi hoppet også uti da båtene punkterte nært land og fikk svømt iland både båter og mennesker som falt uti. Egentlig hadde vi bare flaks den uka jeg var der, for akkurat da opplevde vi ingen dødsfall på nært hold. Men hadde en båt med en baby punktert, hadde det vært noe annet. Den minste babyen vi fikk i land var bare et døgn gammel. Klarer ikke tenke på hvordan fødselen kan ha foregått et døgn tidligere.

Vi handlet mat og drikke. For 300 - 400 euro. Flere ganger om dagen. Slik at ihvertfall barna skulle ha mat i magen. Og så delte vi ut tepper inne i byen om kvelden. Der var det 400 - 500 flykninger som ventet på busser som ingen visste når kom, eller om de kom i det hele tatt. Vi dro inn med tepper og liggeunderlag. Men hadde langt ifra nok. Det var sikkert 30 - 40 småbarnsfamilier, og vi hadde kanskje 10 tepper. Folk stimlet rundt meg og ba på sine knær om å få tepper. Jeg måtte gå rundt til hver enkelt familie og finne ut, hvem som trengte det mest. Da jeg hadde igjen bare ett teppe, kom en liten gutt på ca 5 år og sa: "Please, can you help my sister. She is only 2 years old". Jeg ble med han bort til familien, og så at hun lå i t-shirt på en steinvegg under et tre. Men samtidig hadde jeg sett tre små barn på andre siden av veien, som også trengte teppe. I og med at de var tre så måtte jeg gi dem teppet, og det var med tårer i øynene jeg forklarte gutten. "I am so sorry" var alt jeg kunne si. Det var det værste. Det å ikke kunne hjelpe nok.

Kvelden etter hadde vi fått tak i nødtepper nok til alle familiene og dro og delte ut. Jeg fant også teppet som lillejenta mi hadde da hun hadde vært baby over en liten 2 åring i byen. Det var så utolig fantastisk å se det teppet over den lille jentekroppen. Det var en god kveld.

Kvelden etter fikk vi ikke lov til å dra inn til byen. Da fikk vi beskjed om at lokalbefolkningen hadde gått til opprør fordi vi hjalp flyktningene. Vi kom til å bli arrestert. Så da jeg traff en gjeng unge, syriske menn, så ga jeg dem en bærepose med nødtepper og kjærligheter og ba dem dele ut til barnefamiliene inne i byen. Og dermed brast jeg i gråt, og forklarte at jeg kom til å bli arrestert. De holdt rundt meg og sa: "Thank you for caring so much about us".

Flere og flere båter kom. Noen var lykkelige og kysset bakken da de kom iland. Andre tok bilder av seg selv og sendte til familien, slik at de skulle slippe å bekymre seg mer. Nå var den farligste delen av reisen unnagjort. Andre var i fullstendig sjokk. Den tyrkiske kystvakten hadde prøvd å lage bølger med båten sin for å få de til å falle i vannet. Noen båter var også blitt skutt på av kystvakten. Ei lita jente jeg fikk iland, klamret seg til meg, og ville ikke slutte gråte. Jeg sto å bysset henne ihvertfall i et kvarter. Til slutt hjalp det å få en juiceboks og ei lita dukke med rosa hår. Og pappa da selvfølgelig. Mange snakket lite engelsk, og det var vanskelig å få med seg hva de har vært gjennom. Men ofte ga de oss ting for å vise sin takknemlighet. En liten gutt ga meg mandlene han hadde hatt i lomma si under båtturen. En annen ga meg den siste fylte kjeksen sin. De kysset oss og tok oss i hendene og kalte oss venner. Da de dro vinket de og kysset ut i lufta etter oss. Aldri før har jeg følt meg mer til nytte. Denne turen er den beste og den værste jeg har hatt og som flere av oss sa da vi var der: Dette er identitetsskapende. Man går ikke forbi mennesker uten å bry seg igjen!


tirsdag 8. september 2015

Innlegget uten bilder...

Dette innlegget blir uten bilder, siden jeg har forståelse for at noen bilder er så vanskelige å se at man vil skåne seg mot dem. Jeg var også slik....for litt over ei uke siden. Jeg fikk så vondt i hjertet mitt da jeg så den lille gutten, liggende på stranda. Gutten som vekket mange. Hvorfor har jeg ikke våknet før, spør jeg meg selv? Hvorfor har jeg ikke gjort noe?

Lillegutt og jeg gikk gjennom klesskap og leker, for å se om vi hadde noe som kunne hjelpe. Det ble flere søppelsekker med klær, sko, leker og tepper. Men forsatt var jeg rastløs! Det måtte da være noe mer jeg kan bidra med?

I forgårs booket jeg billettene til Lesvos. Jeg reiser alene men håper å bli kjent med andre fra gruppa Dråpen i havet, som er en frivillig gruppe fra Norge som samler inn utstyr og er på plass på stranda i Lesvos der flykningene kommer over fra Tyrkia og trenger vann, mat, utstyr og medisinsk hjelp.

Jeg er verken sykepleier, lege eller barnevernspedagog. Men. Jeg er mamma. Jeg kan skifte bleier, trøste, gi ut mat, drikke, kjøre bil og bry meg.

Selv om det er utrolig vondt å ta alle disse historiene inn over seg, så er det så viktig å engasjere seg. Jeg har opplevd så utrolig mye giverglede fra alle rundt meg i de siste dagene at jeg blir helt rørt. Fortsett å gi av dere selv folkens! Det gjør meg stolt!

fredag 7. august 2015

Høstfarger og ommøblering


Fant dette nydelige pleddet på tilbud hos HM


Elsker denne koppen fra Kremmerhuset!
Turkis lykt fra HM og brett fra Kremmerhuset.
Da er vi igang med barnehagetilvenning, arbeid og sfo og begynner å komme tilbake til normalt etter verdens deiligste ferie i Florida og England. Vi har flyttet rundt på møbler i stua, og tatt inn høstfarger. Turkis er fargen i høst, så nå er det kommet inn nye puter og lys. Forandring fryder. Nå står de to gedigne skinnsofaene midt mot hverandre og tar hele plassen i stua, men oj så mye mer koselig det ble å kose seg sammen om kvelden.



mandag 1. juni 2015

Strikkekjole


Da kan jeg endelig vise frem kjolen jeg strikket til tantebarnet mitt. Den var faktisk ganske lett å strikke den,selv om den ser ganske komplisert ut. Vil her påpeke at jeg lærte meg å strikke i siste mammapermisjon, ved å se på diverse strikkevideoer på youtube. Så hvis jeg klarer det, klarer de fleste det.  Hvis noen er interessert så er det oppskrift nr 29804.

onsdag 27. mai 2015

Nå er sommeren rett rundt hjørnet



I dag sier appen min at det er 18 dager til vi drar på ferie! Koffertene er hentet ned fra loftet, og jeg har allerede begynt å pakke. Jeg syns pakkinga til ferien er koselig så lenge man begynner i god tid, og det ikke blir stress. Jammen er det blitt vanskeligere å konsentrere seg på jobb og... På en måte syns jeg tiden før vi drar på ferie er litt lik adventstiden. Man har mye glede av å glede seg til noe.

fredag 24. april 2015

Fredagsblogg...



Jeg har innsett at jeg har blitt en fredagsblogger. Det er så hektisk for tiden, så jeg rekker rett og slett ikke blogge så mye.

I helga skal vi på hyttetur til Åre, sammen med familien og masse fine kollegaer. Jeg må si jeg er amatør når det gjelder hytteturer. Vi har jo aldri hatt noen hytte, så jeg kjenner at pakkingen som må gjøres er overveldende: barneseng, barnevogn, ski, dynetrekk, håndduker, mat, bleier, klær osv....puhh...glad jeg ikke gjør dette hver helg. Men det er vel enklere når man har sin egen hytte da tenker jeg. God helg til dere der ute!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...