Innlegget uten bilder...

Dette innlegget blir uten bilder, siden jeg har forståelse for at noen bilder er så vanskelige å se at man vil skåne seg mot dem. Jeg var også slik....for litt over ei uke siden. Jeg fikk så vondt i hjertet mitt da jeg så den lille gutten, liggende på stranda. Gutten som vekket mange. Hvorfor har jeg ikke våknet før, spør jeg meg selv? Hvorfor har jeg ikke gjort noe?

Lillegutt og jeg gikk gjennom klesskap og leker, for å se om vi hadde noe som kunne hjelpe. Det ble flere søppelsekker med klær, sko, leker og tepper. Men forsatt var jeg rastløs! Det måtte da være noe mer jeg kan bidra med?

I forgårs booket jeg billettene til Lesvos. Jeg reiser alene men håper å bli kjent med andre fra gruppa Dråpen i havet, som er en frivillig gruppe fra Norge som samler inn utstyr og er på plass på stranda i Lesvos der flykningene kommer over fra Tyrkia og trenger vann, mat, utstyr og medisinsk hjelp.

Jeg er verken sykepleier, lege eller barnevernspedagog. Men. Jeg er mamma. Jeg kan skifte bleier, trøste, gi ut mat, drikke, kjøre bil og bry meg.

Selv om det er utrolig vondt å ta alle disse historiene inn over seg, så er det så viktig å engasjere seg. Jeg har opplevd så utrolig mye giverglede fra alle rundt meg i de siste dagene at jeg blir helt rørt. Fortsett å gi av dere selv folkens! Det gjør meg stolt!